O´ julekalender med din "glede"

(En sannhet med modifikasjoner)

Hvert år kommer jula på meg, som den gjorde på kjerringa, og jeg er like lite forberedt hver gang. Jeg har lyst til å lage konfekt, hjemmelaget bounty, karameller, strikke julegaver til hele familien, ha juletreet i hus minst to uker før jul, det samme med kalenderen til barna, høre julemusikk fra 1.desember senest og for ikke å glemme kongerøkelsen.. 

I år var jeg utrolig nok ganske greit i rute med kalenderen. Du vet den kalenderen alle mødre stresser seg i hjel med for at barna skal smile og være hoppende glade - og det er jo superhyggelig. Hadde jeg bare innsett og erkjent at jeg har en gutt på 1 år og en på snart 2 år og 6 mnd. De skjønner ikke bæret.

 I dag toppet det seg virkelig. Kalenderen var en liten flopp fra dag én, så da de ikke engang spurte etter gavene lot jeg like godt til å vente på den anledningen hvor alt bare skjærer seg fullstendig og mor trenger en avleder. Det skjedde i dag kan man si, og mor fant frem gaven tilhørende 21. desember (who cares). En politimotorsykkel med lyd. Å hurramegrundt for en jubel. Begge elsket den! Og der var problemet med stor P. Kjerringa med staven hadde ikke tatt høyde for at han på 1 skulle bry seg, men jaggu brøy han seg. Det var tårer som sprutet i en time fordi storebror kuppet sykkelen. Løsning; kjerringa og storebror reiste på Elixia, som storebror elsker, og lillebror var glad.

Kanskje de er store nok neste år? Kalenderen så i hvert fall helt utrolig knall ut der den hang med de fine Housedoctorlappene jeg stresset til Bolina en lørdag for å kjøpe. Du vet - detaljene teller (egentlig ikke). 

Ha en FIN 3. søndag i advent! Jeg har bursdag i dag jeg. Det er jo helt knall faktisk. Elsker det. Hurra for meg! Fnis..