9. august 2012

Den nye hverdagen

Advarsel: en sentimental høygravids innerste tanker to be exposed!
Det er rart og fint på samme tid - jeg har plutselig en barnehagegutt og et frø i magen som snart melder sin ankomst. Filip elsket barnehagen fra første sekund og mammahjertet gleder seg sånn over at han har det så fint der! Jeg har ikke slitt med disse triste mammatankene rundt barnehagen, heldigvis. For min del er tankene dreid rundt det at han har det toppen med alle de andre barna og alle de fine turene, lekene, de voksne.. Man klarer ikke matche det aktivitetsnivået alene hjemme med et barn. 


Og med hverdagen kommer alle tankene. Alle spørsmålene. Jeg føler meg så uforberedt på det å bli tobarnsmamma! Klarer liksom ikke forestille meg hvordan det vil bli. Jeg gleder meg sånn til å treffe det fine lille mennesket vi venter på, men så bekymrer jeg meg for ting som logistikk og den kjente "hverdagen". Og ikke minst; kommer jeg til å gråte og gråte (som jeg ser for meg) når Filip besøker oss på sykehuset første gang og jeg innser at jeg ikke bare er hans mamma lenger? Jeg får tårer i øynene bare av å skrive det. Selv om alle sier det samme; det går helt fint, du vil elske begge like høyt og Filip vil elske lekekameraten av en lillebror. Jeg får prøve å slå meg til ro med det - livet er visst ikke bekymringsfritt! Det fine er at vi er så heldige å få to barn og at vi har det fint sammen. Om logistikken ikke alltid går opp - hva betyr vel det.. *tenke-sånn-jaaa*

Det var dagens innerste tanker fra en mom2be! Jeg må takke for alle fine ord og kommentarer dere legger igjen. Det varmer! Ønsker alle en fin dag!

28 kommentarer :

  1. Fine og gode tanker fra deg og helt normalt. Du kommer til å bli like lad i denne gutten og de kommer til å få så mye glede av hverandre. Tenk så heldige dere er som skal bli 2barns foreldre. Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Føler meg utrolig heldig. Det er det ingen tvil om;-)

      Slett
  2. Det går sikkert helt fint!

    Han er så fin den første gutten, så nummer to blir akkurat like fin, og begge to vil være akkurat like glad i mamma'n sin!

    Her går dagene i å kysse myke bollekinn og glede seg over at pjokken fester blikket sitt i deg et kort sekund, eller sukker lykkelig når han er ferdig med å spise ♥

    SvarSlett
  3. Først av alt: så fint skrevet! Jeg kjente meg så godt igjen, slik jeg hadde det for 3 år siden når William ble født, at jeg ble helt rørt! Så: Du er helt normal :-)

    En stor del av gleden og forventninger, er også å beskymre seg for hvordan det blir. Å bli tobarnsmamma er noe helt nytt for deg, og heller ikke noe du kan forberede deg 100 % på.
    Det viktigste for meg - var å ta ting litt som de kom. Hadde jeg gjort en ting annerledes den gangen, så skulle det vært å lagt den dårlige samvittigheten ovenfor eldstemann på hyllen.

    Istedetfor å tenke at vi fikk ett barn til, som C måtte dele oppmerksomheten med - så burde jeg tenkt at vi er gode som gir C muligheten til å bli glad i en lillebror og den gaven å få en venn som bor under samme tak. Jeg skulle sjonglere alt i luften samtidig, og merket fort at alle planene mine ikke var mulig å gjennomføre. På en annen side er du pittelitt mer tøff når barn nummer to kommer :)

    Jeg kan betrygge deg med at det kommer til å gå helt fint! En stor bonus er det jo at F trives så godt i barnehagen, da kan du også få nyte tiden med den lille :) Tenk på at F har vært så heldig å få ha deg og pappaen helt alene i godt over ett år, og at det nå er den lille sin tur med å bli kjent med dere :-)

    Nydelige bilder av Filipsen, han er bare såå søt! og superduper herlig drakt, liker fargene!!!

    Store klemmer fra Ida

    SvarSlett
  4. Så reflektert som du er over dette, kommer det til å gå sååå bra!
    Du blir en super 2-barns mamma :)
    Tårene trillet på meg også i den situasjonen på sykehuset du beskriver. Og det var enda verre med nr 3 hi, hi. Men det er gledestårer -de beste tårene på jord :)
    Vi er heldige som får oppleve dette...
    Lykke til videre :)
    Klem May Helen

    SvarSlett
  5. Vil bare dele min tanke om det du skriver, kanskje til trøst.. :) Jeg syns guttene deres er superheldige! Jeg er selv født 17 mnd etter min storesøster, søster født på våren og jeg høsten året etter, akkurat som deres gutter. Det har vært det beste i mitt liv å ha en søster så tett i alder - jeg kan virkelig ikke forestille meg noe bedre enn å ha en bestevenn å dele oppveksten med! Jeg husker venninnene våre var så misunnelige på at vi hadde hverandre. Vi er nå 22 (søster) og snart 21 år (jeg) - og har fortsatt verdens beste venner! Dere er velsignet som får 2 barn så tett, det er jeg sikker på at guttene også vil synes! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen tusen takk for at du deler erfaringen din! Alt tilsier jo at det skal bli helt fantastisk for barna, som med dere. Det er helt ubegrunnede følelser, som helt sikkert forsvinner i det de er to:-) Setter utrolig stor pris på at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar.

      Slett
  6. Hei Cecilie!
    Så vakkert du skriver, rørende. Jeg hadde det på samme måte da jeg ventet nr 2, hva om jeg ikke strekker til? Vil alt bli annerledes? Og det blir det jo, men så annerledes fantastisk :)
    Her i huset har vi to små troll (blitt store da egentlig) som elsker hverandre på alle mulige måter. Krangler, slåss litt, men så blir de alltid venner igjen :)
    Igjen, et nydelig innlegg. Og man skal jo bekymre seg litt innimellom, tror det er sunt jeg :)
    Ha en fin torsdag, og lykke til videre i svangerskapet :)
    Klem fra Ella

    SvarSlett
  7. Hei.
    Jeg er enig med de over. Fint og godt skrevet. Og helt naturlig. Jeg har fått tre jenter på akkurat tre år og jeg har tenkt akkurat som deg. Men har også funnet ut alt alt går bra. Det kan være hektisk innimellom når samboer lager middag, jeg ammer hun på tre mnd, hun på snart to står og svaier på en stol mens treåringen roper at hun må tisse. Man blir svett av og til (ok, ofte). Men alt i alt er det stas med så tette barn, og jeg ser jo allerede nå at de to største har mye glede av hverandre. Det er kos og kaos. De nyfødte sover jo så mye (stort sett) så sånn sett blir det litt myk overgang for storebror kanskje. Sånn var det her i hvert fall.

    Slapp av - dette kommer til å gå helt fint.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oh holy - så flink du er! Det hørtes virkelig hektisk ut;-) Men så fantastisk for de tre bestevennene dine å være så tette. Takk for omtanke og for at du deler. Filip sov verken mye eller godt fra han var liten til ca 7 mnd så det er sikkert litt tanker som baserer seg på det, men ofte er barn helt forskjellige. Kanskje sover denne mye, som jo hadde vært praktisk for å få tid til alt og alle;-) Klem fra Cecilie

      Slett
  8. Ser du har fått mange svar, Cecilie- hadde likevel lyst å skrive et par ord. For det er akkurat som å høre meg for nøyaktig to år siden- da satt vi og ventet på lillebror til min elskede "store" gutt, bekymret og gledet meg om hverandre. Det har gått så fint! Jeg elsket lillebror like høyt som storebror fra første stund- og jeg tror det øyeblikket de fikk hilse på hverandre første gang er mitt livs største. Jeg blir rørt bare av å tenke på det. De er bestevenner og savner hverandre om de ikke ser hverandre på et par timer- og så krangler de som busta fyker innimellom. Og vet du- jeg synes ikke det var så slitsomt som alle skulle ha det til! En er en- to er ti- er bare tull! Jeg har altså blitt så positivt overrasket over hvor fin hverdagen vår er at vi bestemte oss for en tredjemann/kvinne- som nå har kost seg i 4 mnd i magen min.

    Masse lykke til- dette kommer til å gå så fint. For dere alle fire<3

    Klem fra Hedda- som gleder seg til hvert innlegg i bloggen din- min favorittblogg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, snille du som tar deg tid:-) Jeg er så lei av å bli fortalt at 2 er som 10! Hva er vel poenget med det. Fint at du har en annen oppfatning. Høres jo ut som den største lykke med to jevnaldrende som kan kose seg sammen. Håper tilværelsen blir sånn hos oss også. Gratulerer med nr 3 på vei! Håper 3 blir som 3, hihi:-) Lykke til! Klem fra Cecilie, som liker at du liker bloggen<3

      Slett
  9. Hei du;)

    Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg var livredd for at min eldste datter skulle føle seg som nr 2 i rekken da lillebror kom til verden. Og, ja jeg gråt som bare det da hun og pappaen kom til oss på sykehuset. Jeg satt med lillebror i armene og ropte henne til meg. Tårene trillet av glede over å se den skjønne jenta mi og å se møtet mellom to søsken for første gang.. Men ja, jeg fikk et utrolig sårt blikk av henne.. Som om hun ikke helt skjønte hva jeg gjorde med den bebisen i armene. Det gjorde vondt i mammahjertet!

    Barseltiden er jo en slitsom periode i seg selv, og for min del ble det ikke enklere med disse bekymringene. Men, det har gått utrolig bra. Vi har hatt lite sjalusi, og har hatt veldig fokus på å ha alenetid med storesøster innimellom. Det går nok bra, skal du se;)

    Klem Anja

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for ærlig og oppriktig tilbakemelding! Jeg tror det skal bli bra, men det er jo også greit å være forberedt på det såre blikket og lignende. Filip er kanskje litt liten til å skjønne at jeg har en annen bebis i armene - han bryr seg i hvertfall ikke når jeg holder andres (heldigvis). Klem fra Cecilie

      Slett
  10. Skjønner veldig godt tankene dine, men jeg tipper du tar dette på strak arm! Ikke lenge igjen nå! Det blir spennende å følge med her videre.

    SvarSlett
  11. Hei!
    Så godt og se noen skrive ned akkurat det som jeg også går og tenker på. Jeg har ei jente på 4 år og på søndag har jeg termin med en liten lillesøster. Merker at jeg klemmer og klemmer på jenta mi hele tiden og har på en litt rar måte dårlig samvittighet. Men jeg gleder meg masse til hun endelig skal få treffe denne lillesøsteren som vi har pratet så mye om:) Og alle sier jo at hjertet er stort nok til begge to! Lykke til når dagen er der! Klem fra Eli Anna

    SvarSlett
  12. Hei!

    Så deilig å se at vi er mange om å ha sånne "rare" tanker;) Jeg har ei tulle på 2 år og venter en liten bror om 2 mnd. Jeg hadde vel sett for meg å vente litt lengre med nr 2 i utgangspunktet, å tror kanskje at i mitt tilfelle gjør det disse tankene enda litt mer fremtredende! Hadde liksom tenkt å få litt mer tid med bare henne om du skjønner;) Men vi er jo selvfølgelig veldig glade og ydmyke for at vi får oppleve dette en gang til. Men tankene er der uansett, selv om man vet så inderlig godt at det bare er "dumme" tanker og at storebror/søster kommer til å elske å få et søsken ;) Vi får bare trøste oss med at tankene er normale og at vi vil riste litt på hodet av oss selv om noen måneder;) masse lykke til!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok det som er bakgrunnen for tankene mine også; det var ikke et bevisst valg å få to tette. Men når det først skal skje føler jeg meg ekstremt heldig og ydmyk. Det er jo bare fantastisk å kunne få barn:-) Men nettopp fordi det ikke var helt planlagt får man dårlig samvittighet for den første. Det er helt uberettighet, vi bør prøve å tenke annerldes:-) De får det fantastisk med søsken! Vi foreldre overvurderer nok det å ha oss for seg selv 24/7.. Smil.. Masse lykke til med lillebror! Klemmer

      Slett
  13. Det er en spesiell situasjon, det blir nok litt følelser rundt det, og i tillegg kommer 3 dagers-bluesen og alt det der, men det kommer til å gå fint! For det er jo bare gledestårer, du er en god mor! Snart kommer nr 3 her og jeg er også litt bekymret, men har aldri tvilt på at jeg kan elske alle like mye, men på forskjellige måter. Du kan glede deg til å se hvor forskjellige barna dine kan bli i personligheten, det er så spennende!
    Masse lykke til til deg du fine! Når er termin? Min er 12.09. Klem m

    SvarSlett
  14. Jeg skjønner deg så utrolig godt!!
    Mannen beroliger meg med at "det er plass til ett barn til i ditt hjerte jenta mi <3 " Prinsen min på 4 år er hele mitt hjerte og enda mer! Men gleden over ett barn til er også enormt stor!!! Skrekkblandet-fryd! Men det ordner seg! Lykke er å kunne gi kjærlighet til enda ett barn- som er ditt eget! Største gaven vi kan få!! Lykke til videre : ) Her er det 3 mnd igjen til termin- føles ut som en EVIGHET!!
    Klem Stine

    SvarSlett
  15. Enten man venter nr èn eller to eller tre eller fire kan man vel aldri helt vite HVA som venter, kan man vel? Overgangen er stor uansett, men samtidig det mest naturlige i hele verden. For både foreldre og søsken. For min del var jeg forberedt på at det kanskje tok litt ekstra tid å knytte seg til lillebror, men også denne gangen hjalp naturen meg og nyfødtboblen ble blåst opp umiddelbart. Det er plass til mange i mammahjertet, men det er både greit og normalt å føle seg utro innimellom. Noen ganger blir sikkert Fillip "i veien" for deg og babyen. Andre ganger babyen "i veien" for deg og Fillip. Så lenge de har ulike behov blir det sånn. Kanskje du og mannen må dele dere mye i to i starten, men VIPS så sitter dere og leker alle sammen, SAMMEN. Og du, de gangene jeg har revet meg i håret og tenkt at to faktisk VAR ti har jeg lukket øynene og tenkt på bestemor. Hun fødte åtte barn hjemme på sofaen. Omsorgen og kjærligheten hennes vokste ikke bare i takt med barna, men også barnebarn og oldebarn. Mulig hun opplevde både babyblues og søskensjalusi, men jeg tror opplevelsen av å være FLERE overgår alt. Kanskje det tar litt tid, men det gjør nok ikke så mye. Du tar nok overgangen på strak arm, skal du se:) Men det er lov å kjenne på fortvilelsen om den skulle komme. Massemasse lykke til- gleder meg til å følge dere videre og er sikker på at bloggen er like lystig og fin om noen mnd også. Jeg lover derimot å ikke hoppe av om du vil hyle og skrike litt innimellom;)hihi

    SvarSlett
  16. Du sier det selv, det kommer til å gå så bra og det er plass i hjertet til en til. Ta det fra ei trebarnsmamma som hadde akkurat de samme bekymringene for mange år tilbake :)

    SvarSlett
  17. Så fine og helt naturlige tanker jeg tror alle vordende mammaer engster seg litt for.. Jeg så også for meg at jeg måtte dele min kjærlighet til storesøster når lillesøster kom til verden. Men så viste det seg at det ble dobbelt opp av kjærlighet i stedet - og på en rar måte så hadde jeg litt problemer å se for meg dette før lillesøster kom til verden. Det er 2 år og seks uker mellom våre jenter og de har masse glede av hverandre. Storesøster er en omsorgsfull jente som passer på lillesøster. De holder hverandre i hånden i barnehagen og hun forteller meg hvis noen har vært "slem" mot lillesøster. Lillesøster har rett og slett sin egen bodyguard:) Største minne var fra sykehuset når storesøster skulle hilse på første gang - jeg tenkte å møte henne ved døren slik at det ble fokus på henne og ikke babyen - men da dyttet hun meg bare til siden og spurte "hvor er lillesøsteren min:) Men et lite tips kan være at storebror får noen gaver og oppmerksom på sykehuset, kanskje kan hjelpe til med å åpne pakkene til lillebror. Det er jeg glad for at vi la litt energi i. Ellers masse lykke til - det kommer til å bli helt perfekt:)

    SvarSlett
  18. Da jeg skulle ha nr to og spurte min mamma om hvordan det ville bli (hun har for øvrig fire barn),sa hun så vakkert at det som skjer for vært barn er at hjertet vårt utvider seg og blir større for hver lille skatt som kommer.Og det er nøyaktig slik det er!Masse lykke til:)

    SvarSlett
  19. Silvia og Helene; jeg skjønner at jeg bare kan glede meg;-) Hjertet mitt skal bli dobbelt så stort og jeg har mer enn nok kjærlighet til alle! Ingen dårlig samvittighet, vekk med den. Søsken har jo så stor glede av hverandre som regel. God helg og takk for at dere deler med meg;-) Klem fra Cecilie

    SvarSlett
  20. Fine Cecilie : ) Du har satt ord på tanker de aller fleste har når nummer to
    er i ferd med å melde sin ankomst, inkludert meg - oh yes.
    Jeg hadde babyblues før Sophia ble født jeg av dårlig samvittighet ovenfor Ole.
    Stakkars Ole liksom som må dele meg og pappaen med en baby!
    Helt teit å tenke sånn, men gjorde det alikevel.. Også kommer han på besøk på sykehuset og overser meg totalt, ikke fordi han er sur eller sjalu, men fordi lillesøster skal studeres!
    ..åå så små hender hun har mamma, se der hun åpner øynene osv! Mammahjertet har vel aldri vært bløtere! Han var så fin og forsiktig, og er fortsatt det. Treårs-trassen går heldigvis bare ut over oss og ikke lillesøster.
    Og storebrorgaven er jo ett must, den snakker han fortsatt om. Tenk at Sophia visste at han ønsket seg akkurat den bondegården! Smart jente ; )
    Og som de andre skriver her, de kommer til å ha så mye glede av hverandre. Det er ingen som får Sophia til å le så mye som Ole, han er virkelig favorittunderholdningen.
    Logistikken og hverdagen er litt.. pes, men det går seg jo til. I begynnelsen kunne jeg ikke fatte hvordan vi skulle klare å komme oss ut av huset alle fire, men det går jo det - det er bare så unødvendig mange bekymringer på forhånd.
    Og du virker så sporty på alle måter, så jeg er helt sikker på at dette kommer du til å fikse fint!

    Tihi, sier jeg som sitter her og gruer meg bittelitt til bryllupet i morgen som jeg egentlig bare burde glede meg til. To små i kirke og middag, og på fest - hjelpes!
    Det går det óg, eller hva?

    Ha en fiiin helg skjønne,
    og du - kaffe er jeg klar for anytime : )
    KLEM

    SvarSlett
  21. Jeg fikk sjokk da jeg fikk besøk av den nybakte storebroren på sykehuset. Da var han 1,5 år og han hadde plutselig blitt SÅ STOR! Det kommer til å gå så fint for Filip, han kommer til å elske lillebroren sin!

    Et fint tips til dere:

    Dere kan passe på å være ekstra flinke til at gjestene dere får fokuserer mer på Filip enn på lillebror. Ja, selvfølgelig er det stas med bebbis, men det er ekstra viktig for Filip at de dere får besøk av fokuserer på han som de alltid har gjort, for du og din kjære må jo fokusere litt mer på bebbisen i tillegg. Besøket kan kose med bebbisen når Filip har lagt seg evt!
    Sånn gjorde vi det, og det gjorde starten på storebrortilværelsen veldig mye bedre :-)

    SvarSlett
  22. Hehe, jeg skjønner godt tankene dine. Hehe, for å si det sånn - midt i alle hormoner og følelser etter at jeg kom hjem fra sykehuset kunne jeg begynne å gråte og få vondt av å tenke på hunden vår - hihi, for jeg synes så synd på han som plutselig måtte dele oppmerksomheten vår ;) Hihi, og han er jo bare en hund så jeg skjønner at det blir litt tanker som svirrer hos deg nå. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempefint, tenk så mye de gutta dine kommer til å få glede av hverandre <3

    SvarSlett

Jeg blir utrolig glad for kommentarene dere legger igjen. Takk for at du tok deg tid!

Related Posts with Thumbnails
 

blogger templates | Make Money Online