Har jeg hørt... Men hvorfor er det sånn at jeg ikke klarer å bare snu, av og til. Jeg snakker ikke om fjelltur i dårlig vær, men påbegynte prosjekter som jeg bare burde avsluttet før de var ferdige. Som denne kosekluten, eller sansekluten, som den også kalles. Man skulle tro at denne lille saken var en skikkelig rask sak, men for meg som ikke er ekspert var det en prøvelse!
Det begynte med at jeg fikk fantastisk god inspirasjon hos RA, bak bloggen Fine ting tingeling. Supersøt blogg. Jeg fant stoffene jeg ville ha, kuppet en liten ranglesak som skulle klirre inni og klippet av søte lapper på klær jeg fant i skapet. Nå skulle jeg også bruke den fine kutte-og-måle-matten og kniven jeg hadde fått og dette skulle bli suuuuperlett! Puh.. Problem: velour (baksiden av kluten) er et h..... å sy med! Det sklir og ordner seg på egenhånd og det fikk meg nærmest til å klikke. På et tidspunkt var jeg så sinna at jeg ville kaste hele prosjektet. Det skal sies at blodsukkeret var lavt..
Tro det eller ei. Kluten ble til slutt fin den, halvparten så stor som det som var meningen (sydde meg innover som en gal for å få saken til å se rett ut. Dumme dumme velour). Moralen er; noen ganger er det faktisk bare fint å kjøpe et ferdig produkt. Det er ikke alltid så kos å lage alt mulig, hehe. Selv jeg som er skikkelig glad i å sy kan innrømme dette. Men stort sett er det supergøy, og en annen ting jeg skal innrømme når jeg først er i det humøret; jeg er knallfornøyd med den goslige kluten..






























